Ingen endringer i tolkefinansieringen

Norges Døveforbund har jobbet mye med å forbedre tolkeordningen de siste årene. Vi var blant pådriverne for å få gjennomført tolkeutredningen i 2008.

- Denne hadde mange gode forslag, som vi håpet skulle bli fulgt opp raskt, sier generalsekretær Peterson.

Men det som derimot skjedde ved årets statsbudsjett, var at det ble foreslått endringer i finansieringsordningen hos NAV. Disse endringene ville svekket døves rett til tolk på en dramatisk måte.

Nå har Stortingets Arbeids- og sosialkomite stoppet disse endringene.

- Dette er vi veldig glade for. Dette er en stor seier, og det viser at det nytter å kjempe, sier Peterson. Han understreker det gode samarbeidet Norges Døveforbund har hatt med de andre organisasjonene i dette arbeidet: Hørselshemmedes Landsforbund, Foreningen Norges Døvblinde og Landsforeningen for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde.

- Nå er vi tilbake til 0. Nå må vi igjen jobbe for at Tolkeutredningen 2008 følges opp. Heldivis ser flertallet i komiteen at det er nødvendig med endringer, fordi man ønsker at sektoransvarsprinsippet må vurderes. Dette er også veldig i tråd med våre tanker, sier Peterson.

NDF håper at 2010 vil gi bedret tolkeordning.

 

Her er innstillingen fra komiteen:

Innst. 15 S (2009-2010)

Komiteen støtter ikke forslaget om å flytte bevilgningen på 54 mill. kroner til tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde fra kap. 2661 post 73 til kap. 605 post 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av forslaget om en eventuell flytting av bevilgningen på 54 mill. kroner til tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde fra kap. 2661 post 73 til kap. 605 post 1 i forbindelse med 2011-budsjettet.

Komiteen viser til høringen 2. november 2009 hvor det fremkom at en flytting av bevilgningen vil skape usikkerhet om tilgangen til hjelp og at tilbudet til brukerne kan bli svekket. Komiteen viser også til merknad under post 76.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.meld. 40 (2002?2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, som slo fast at sektoransvarsprinisippet skal legges til grunn for politikken ovenfor person er med nedsatt funksjonsevne. Retten til tolking og finansieringen av tolketjenesten er i dag nedfelt i en rekke sektorlover. Flertallet er enig i behovet for en mer effektiv og helhetlig organisert tolketjeneste. I den forbindelse ønskes det å få vurdert om sektoransvarsprinsippet fortsatt skal gjelde og om det kan være eventuelle fordeler med å samle finansieringen av all tolketjeneste. Flertallet ønsker at dette vurderes i sammenheng med videre oppfølging av tolkeutredningen av 2008 og hjelpemiddelutvalgets helhetlige gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering av hjelpemidler. Flertallet understreker at rettighetene til bruker skal ivaretas ved en eventuell omlegging av finansieringen.

Post 76 Bedring av funksjonsevne, andre formål

Komiteen støtter ikke forslaget om å flytte bevilgningen til tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde fra kap. 2661 post 73 til kap. 605 post 1, og bevilgningen på 23 mill. kroner føres derfor tilbake fra kap. 605 post 1 til kap. 2661 post 76.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til brev av 6. november 2009 der det fremgår at utgiftene til døvblinde, anslått til 28 mill. kroner, ved en feil ikke er tatt med i grunnlaget for beregningene. Flertallet viser til at Regjeringen vil komme tilbake til styrking av bevilgningen under gjeldene poster i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 for å rette opp feilen.

Komiteen merker seg at det legges opp til utprøving av nye teknologiske løsninger, for eksempel billedtolking for hørselshemmede og utvidet åpningstid for tolketjenester. Komiteen mener dette er en riktig utvikling og et tiltak som på en bedre måte vil kunne møte personer med hørselshemming og deres behov. Komiteen er klar på at dette ikke skal erstatte oppmøtetolk, men bidra til mer fleksibilitet og bedre tilgang på tolketjenester, for eksempel ved behov for akutt tolking. Det videre arbeid med dette må skje i nært samarbeid med brukerorganisasjonene.