Global Verdighet
Bakgrunn og formål
I 2010 arrangeres Global Dignity for første gang i Norge som et landsomfattende prosjekt. Målet er at flest mulig videregående skoler skal oppleve en Global Verdighetsdag den 20. Oktober 2010. Prosjektet ble startet i 2006 av H.K.H. Kronprins Haakon, den finske filosofiprofessoren Pekka Hinanen og grunnleggeren og lederen av den amerikanske organisasjonen Operation Hope, John Hope Bryant. Alle tre er medlemmer av nettverket Young Global Leaders. Formålet med prosjektet er å fremme verdighetsbasert lederskap, å stimulere til en global samtale om verdighet og å engasjere ungdom i betydningen av verdighet. Begrepet ?verdighet ? kommer fra menneskets verdi og prinsippet om menneskets iboende og medfødte menneskeverd. Dette prosjektet fås i gang ved hjelp av skoler rundt om i landet og mange frivillige veiledere som besøker skolene. Veilederne skal hjelpe elevene med å diskutere begrepet verdighet og dele sine verdighetshistorier.
Døve har også verdighet
NDFU, representert av Camilla Høiberg, Maria Andersen og Ditte Emilie Sæther Behrns, besøkte Sandaker skole torsdag 20. Oktober. Vi skulle veilede en diskusjon om verdighet med døve ungdommer som går første år på skolen. Først møtte alle elever, både døve og hørende, i aulaen for å høre på rektoren fortelle om Global Dignity og hva som sto på programmet. Etterpå fikk elevene se en video som Kronprins Haakon hadde laget for hele Norges elever. Til slutt kom en modig døv elev, Tarek Aboelenein og fortalte hans verdighetshistorie: han søkte deltidsjobb overalt, men fikk til stadighet avslag. Han tenkte at det var fordi han var døv, og at arbeidsgiverne ikke hadde særlig tillit til en som var krevende å kommunisere med. Men til slutt fikk han en jobb hos Rema 1000, siden sjefen der kjente hans søster som jobbet der. Søsteren anbefalte Tarek og fortalte sjefen at det ikke var store problemer å ha en døv ansatt og at det fantes hjelpemidler slik som vibrasjonsklokke når man ville innkalle den døve ansatte. Tarek ble prøveansatt i en periode, men han gjorde det så bra at sjefen ble svært fornøyd og tok ham inn. Da følte Tarek at han hadde økt sin verdighet, fordi noen så hans verdi som en ansatt og ønsket ham velkommen.
Historien fikk stor applaus av alle i salen, og etterpå gikk elevene til hver sin klasse med veileder. Vi fikk en fantastisk flott klasse som var ivrige etter å diskutere begrepet verdighet og hva det innebar. De var så ivrige etter å bidra med deres ideer at det måtte to personer til for å få skrevet ned alle ideene på tavla! Etterpå ble elevene delt opp i grupper for å fortelle hver sin verdighetshistorie. Hver gruppe skulle velge en person som de syntes hadde en god historie, og fremføre personens historie foran hele klassen. Når det var unnagjort, skulle veilederne velge en historie som skulle fortelles foran alle førsteklassinger i aulaen. Det var en vanskelig jobb for oss som veilederne å måtte velge én historie ut av flere gode historier, men til slutt valgte vi ei jentes, Cecilie Korshavn, historie. Og heldigvis gikk hun med på å fremføre hennes historien foran alle i aulaen!
Refleksjon om verdighet
Når alle igjen var samlet i aulaen, begynte de utvalgte å fortelle historier. Vi fikk først høre en historie som to jenter fra Sudan fortalte om sine opplevelser i Sudan og i Norge, og så kom Cecilie og fortalte sin verdighetsopplevelse. Hun hadde gått integrert i hjemmeskolen i mesteparten av oppveksten. For det meste gikk det bra i barneskolen, men når hun begynte på ungdomskolen, ble det problemer. Ungdom snakket mer, og dermed falt hun utenfor. Elevene startet å mobbe henne og sto og snakket om Cecilie mens hun så på og ikke forstod noe. Hun ble lei seg av forskjellbehandlingen, og etter en stund bestemte hun seg for å flytte til Skådalen skole. Der følte Cecilie at hun ble behandlet på samme måte som alle andre fordi alle var døve som henne, og da ble hun mer sosial og fikk flere venner. Verdigheten hennes forbedret seg når hun fikk kommunisere med andre på hennes egne premisser.
Alle historier fikk stor applaus i salen, og mens de utvalgte fortalte sine historier, var det stille i salen av respekt for dem. Ungdommene var godt reflekterte over begrepet verdighet, og responsen fra elevene var stor. Deres historier som var blitt skrevet ned, er puttet i en konvolutt. Om ett år skal konvoluttene gjenåpnes, og da kan elevene se på historiene og si om de har endret deres syn på verdighet som følge av historiene. Og om ett år skal alle skolene begynne samme prosess på nytt med nye førsteklassinger.