Da Stortinget senere behandlet saken i mai 1991 var det tverrpolitisk enighet om at døveskolene skulle fortsette. I samme stortingsdebatt fremsatte politikere fra AP, H og KRF forsIag om at statsråden burde utrede muligheten for å gi norsk tegnspråk status som offisielt språk.
I 1997 fikk man læreplaner med lovfestet rett til undervisning i og på tegnspråk. I 2008 kom Stortingsmeldingen som sies at tegnspråk skal innlemmes i en felles norsk språklov. Døvemiljøet jublet.
Men det nytter lite å hvile på laurbærene.
Plutselig kom Kunnskapsdepartementet 1. februar i år med et brev om at døveskolene Skådalen, Nedre Gausen og Hunstad skal nedlegges fra skoleåret 2013/2014 og at kommunene skal overta ansvaret for elevene. I samme brev fremgår det at det ikke vil bli tatt inn nye elever på de tre skolene fra kommende skoleår. Bare A.C. Møller skole i Trondheim var unntatt fra omleggingene. Møller er i fremtiden tenkt som et landsdekkende statlig heltidstilbud til døve og tunghørte.
Reaksjonene på Kunnskapsdepartementets utspill er mange og sterke. Allerede fredag 3. februar var folk på plass for å demonstrere utenfor Slottet der Regjeringen var samlet til statsråd. Demonstrantene gikk deretter til Kunnskapsdepartementet hvor man fikk prate med statssekretær Lisbeth Rugtvedt. Hun fortalte at departementet hadde snudd i saken om inntak, og at skolene likevel kan ta inn elever kommende skoleår. Noen innslag i TV2-nyhetene hadde kanskje fått departementet til å tenke seg om? Det er opprettet aksjonsgrupper både i Bergen og Oslo som jobber videre med saken på ulike måter.
Norges Døveforbund beskylder Kunnskapsdepartementet for er råkjør mot døveskolene og mener departementets avgjørelse om å nedlegge 3 av 4 statlige døveskoler er udemokratisk. De kan ikke akseptere at Kunnskapsdepartementet på egen hånd fatter en beslutning som skulle vært forankret i et stortingsvedtak, og uten å vente på stortingsmeldingen om spesialundervisning.
Norges Døveforbund mener at Kunnskapsdepartementet gjennom Utdanningsdirektoratet i lang tid systematisk har undergravd døveskolene og feilinformert både foreldre og media. Utdanningsdirektoratets praksis fører til at foreldre tvinges til å sette sine barn i hjemmeskolen, bare støttet med et par tegnspråktolker ? og kanskje ikke en gang det. Barna mister et tegnspråkmiljø der de fungerer likeverdig, og tvinges inn i en passiv rolle.
Norges Døveforbund vil sammen med elever, foreldre, ansatte på døveskoleneog mange andre kjempe for at barna i fremtiden for et fullgodt skoletilbud.