Statsråd Kristin Halvorsen i Kunnskapsdepartementet viste i sine svar nok en gang at hun ikke har evnet å sette seg inn i hva konsekvensen av nedleggingen av de tre skolene blir. Hun terper om og om igjen på at elevtallet for heltidselevene ved skolene har gått ned, men glemmer helt at tallet på deltidselever har gått kraftig opp. Hun gir ikke svar på hvordan heltidselevene kan sikres et bedre skoletilbud enn de har i dag, for selv om de er færre er de vel ikke mindre viktige? Hun har ingen forklaring på hvor deltidselevene skal få sine språklige, pedagogiske og sosiale utviklingsuker når de statlige døveskolene er borte.
Hun har ikke noe svar på hvordan landets mange kommuner skal kunne bygge opp et tegnspråklig miljø rundt hørselshemmede elever. Hvordan skal en tolketjeneste som i dag må si nei til mange oppdrag påta seg et enda større ansvar? Hvordan vil statsråden klare å få til den tegnspråkkompetansen som kreves i den enkelte kommune der hørselshemmede elevere skal gis trygghet og kunnskap? Halvorsen har ikke tilegnet seg den kunnskap mange tidligere elever har stått fram med om en integrert skolegang preget av ensomhet og mobbing.
Statsråden gir inntrykk av at hvis man bare løser problemet i Bergen, altså får til en god kommunal skole for hørselshemmede i Bergen så er problemet løst. Ja, kanskje for de elevene som bor i Bergen - men hva med alle de elevene som bor i andre kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane - og i alle andre av landets kommuner? Riksrevisjonen har nylig slått fast at de fleste kommunene ikke gir den undervisningen av funksjonshemmede elever som loven pålegger dem, fordi de fleste kommunale løsninger skal være så billige som mulig. Da sier statsråden at de som ikke får et godt nok kommunalt tilbud kan søke barna inn på A.C. Møller skole i Trondheim, den skal fortsatt være statlig - men vil foreldre på Østlandet og Vestlandet sende sine barn så langt bort for å gå på skole? Ønsker statsråden det?
Vi gjengir hele debatten fra Stortingets spørretime under. Den viser at opposisjonspolitikerne har forstått så mye mer av saken enn statsråden dessverre:
Dagrun Eriksen (KrF): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til kunnskapsministeren.
Fra høsten av har de statlige døveskolene fått inntaksstopp. Dagens elever skal få lov til å fortsette et par år, og så skal skolene legges helt ned. Denne avgjørelsen har regjeringen gjort før Stortinget har fått mulighet til å behandle stortingsmeldingen som skal inneholde bakgrunnsmaterialet for dette. Derfor kunne en godt ha stilt noen spørsmål om prosessen i denne saken. Men det som bekymrer meg mest, er ikke hvordan Stortinget blir behandlet, men det er at departementet ikke ser ut til å ha forstått hvor viktig dette tilbudet er for alle disse døve elevene, og at de heller ikke har klart for seg hvilke tilbud de skal ha til disse elevene i framtiden. Disse elevene trenger
Disse elevene trenger ? og de har rett til ? undervisning på tegnspråk, og de trenger et miljø hvor de møter forståelse og kan kommunisere godt både med jevnaldrende og med lærere. Nå skal altså disse skolene legges ned. De tospråklige læringsmiljøene er for mange elever blitt et krisesenter. De har prøvd seg i vanlig skole, de har mislyktes, de har brukt opp kreftene sine der, og de har kommet på disse statlige skolene og fått en mulighet ikke bare til å få en utdannelse, men også et sted å være og høre til.
Når det ikke er noe tilbud på plass, blir jeg enormt bekymret for disse elevene som da bare skal eksistere i den vanlige skolen. Det er en kompetanse som må bygges opp rundt hver elev. Antall døve barn varierer, og muligheten for en kommune til å opprettholde en kompetanse på noe så særegent som tegnspråk, vil være umulig. Døveskolene sikrer derfor at vi har en kompetanse som bevares ute i skolene. Det vil være en stor demonstrasjon i dag både av elever og foreldre som er fortvilet over den situasjonen som regjeringen nå går inn for.
Så spørsmålet mitt til statsråden er: Tør statsråden nå ta sjansen på at disse elevene når en nå fratar dem denne retten til skolene, får et godt nok tilbud?
Statsråd Kristin Halvorsen: Det er helt opplagt behov for både å rydde opp i misforståelser og informere bedre når det gjelder situasjonen for døveskolene. Jeg skulle ønske at ikke Dagrun Eriksen eller andre stortingsrepresentanter ga inntrykk av at det er elever som skal fratas sin rett eller få et dårligere tilbud.
Det som er utfordringen når det gjelder de statlige døveskolene, som det altså har vært fire stykker av, er at antall elever ved disse skolene er halvert i løpet av en seksårsperiode, med 69 elever på disse skolene nå, og mellom 14 og 21 elever per skole. Derfor er det et forvitringsscenario i forhold til kompetansemiljøene ved disse skolene å fortsette slik som i dag. Det er bakgrunnen for at Midtlyng-utvalget har foreslått at vi skulle avvikle de statlige døveskolene, men ikke at vi skulle avvikle tilbudet til barn og ungdom som har hørselsproblemer, eller forringe tegnspråkmiljøet som jo er avgjørende viktig for disse elevene.
Derfor har vi foreslått i den meldingen som ligger til behandling i Stortinget, at vi skal opprettholde den døveskolen med lengst tradisjoner i Norge, altså Møller skole i Trondheim, at vi skal sørge for at vi har et sterkt tegnspråkmiljø der, at vi samarbeider med de kommunale døveskolene ellers slik at vi sikrer gode tilbud til elevene ? for det er mange som ønsker deltidstilbud.
Da er det én problemstilling igjen, og det er diskusjonen rundt Hunstad skole i Bergen, der vi ikke har klart å finne en løsning. Men jeg tror jo at vi også i Bergen klarer å finne en løsning når vi har gjort det i de andre storbyene når det gjelder tilbudet til de døve elevene, og at vi skal få til et godt tilbud til dem.
Dagrun Eriksen (KrF): Jeg tror ikke statsråden forstår hvor viktig dette tilbudet er for disse elevene. Det er ikke stortingsrepresentanter som har startet denne debatten, det er elevene og det er foreldrene selv. Veldig mange elever begynner på vanlig skole, men de opplever en isolasjon når de begynner å bli eldre, for det å få til en god kommunikasjon med hørende elever er vanskelig. Flere forskningsstudier viser at elevene bare blir tatt med inn i pågående samtaler, de starter aldri samtaler, de snakker ikke om følelser, og de gjør ikke disse tingene som dannelsesprosjektet skal i norsk skole.
Vi har fått et skriv fra elever fra Nedre Gausen skole som er fortvilet over at skolen skal legges ned. De sier at de ønsker seg en skole hvor de ikke lenger skal stå alene i friminuttene og se på at andre leker. De sier at de var ensomme på fritiden, og de forteller om mobbing og en isolasjon fra jevnaldrende på hjemmeskolen. Dette tilbudet må sikres. Hvordan vil statsråden forhindre at disse elevene skal bli overlatt til miljøer hvor de igjen skal isoleres fra vanlig kommunikasjon?
Statsråd Kristin Halvorsen: Jeg skulle veldig gjerne ønske at ikke Dagrun Eriksen ga inntrykk av at det er noen som ikke forstår at døve elever har spesielle utfordringer. Men det er faktisk slik at foreldre velger andre løsninger for døve barn i dag enn de gjorde tidligere. Tidligere sendte man døve barn på internatskoler. De bodde langt hjemmefra over lang tid. Nå ønsker foreldrene at de i utgangspunktet skal gå på nærskolen, men ha mulighet til deltidsopphold, lære godt tegnspråk og ha gode miljøer. Så kan det være noen barn eller ungdommer som i perioder ønsker å være heltidselever ved døveskoler.
Men problemet er å vedta at dagens statlige døveskoler skal fortsette som i dag. Det er ikke et alternativ, for de bygges langsomt ned. Det blir nesten ikke elever igjen der. Nå har vi 14 elever på internat på ungdomstrinnet på døveskoler. Dette kommer langsomt til å forvitre. Derfor er det viktig å ha det statlige tilbudet som vi har i Trondheim, og samarbeide godt med kommunene slik at det finnes alternativer der.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål ? først Laila Dåvøy.
Laila Dåvøy (KrF): Jeg synes det er ganske spesielt at kunnskapsministeren sier at dette beror på en type misforståelse. Det er ingen misforståelse at disse statlige skolene er vedtatt nedlagt. Det er ingen løsning på hvordan kompetansen skal opprettholdes på tilsvarende måte dersom kommunene overtar. Statsråden var selv inne på at man ikke hadde funnet løsninger i Bergen ved Hunstad.
Det som også er en realitet, er at verken foreldre eller de barna det gjelder i denne saken, er blitt hørt. Det skal være en demonstrasjon i dag. Jeg skulle ønske at statsråden kunne vært der og lyttet. Ett av de fire viktige prinsippene i Barnekonvensjonen er faktisk også barns rett til å bli hørt. Den gjentas spesielt i artikkel 7 i konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede, som gjelder barn med nedsatt funksjonsevne. Det er mye her som tyder på ? og jeg vil si det så sterkt ? at de faktisk ikke er blitt hørt. Det sier de selv, og det sier foreldrene.
Mitt spørsmål er: Synes ikke statsråden at de barna dette berører bør få sagt sin mening, og at regjeringen faktisk bør snu? Kompetansen er ikke ?(presidenten klubber)
Statsråd Kristin Halvorsen: Selvsagt skal disse barna høres, og deres foreldre skal høres. De er meget aktive overfor Stortinget og de har absolutt latt seg høre tidligere i departementet, fordi det har vært kjent lenge at Midtlyng-utvalget foreslo å nedlegge de statlige døveskolene ? ikke fordi de hadde et ønske om å oppløse et godt miljø, men fordi det stadig ble færre elever. Når antallet halveres i løpet av en seksårsperiode, vil det på mange av disse skolene være svært få elever framover. Det er bakgrunnen for at vi har gått ut og sagt
Det er bakgrunnen for at vi har gått ut og sagt at vi ønsker å avvikle heltidstilbudet ved tre av de fire skolene fra 2013?2014, fordi det skal være forutsigbarhet for foreldre og elever i forhold til hva de framtidig orienterer seg mot.
Vi skal altså både sørge for at vi har et kompetansemiljø, og vi skal sørge for at vi har en statlig døveskole der elever kan få opphold. Det er faktisk ingen av de berørte i Bergen som er så opptatt av at Hunstad skole i seg selv skal opprettholdes, men de ønsker selvfølgelig å sikre et tilbud til døve barn i Bergen.
Presidenten: Bente Thorsen ? til oppfølgingsspørsmål.
Bente Thorsen (FrP): La meg først slå fast at Fremskrittspartiet ikke støtter nedlegging av døveskoler. Nedlegging av statlige døveskoler skaper usikkerhet og utrygghet både for elevene og deres foresatte.
Nedlegging av døveskoler kan skape frykt for et dårligere tilbud, noe som underbygges i rapporter fra Riksrevisjonen, der det kommer fram at kommunene i Norge hver eneste dag bryter rettigheter og lover som barn har når det gjelder spesialundervisning.
Kunnskapsministeren er fullstendig klar over dette. Men likevel står hun på sitt og vil legge ned skolene. Mitt spørsmål er: Hva er det som har sånn bråhast i denne saken, slik at en ikke kan vente til det foreligger en vurdering av kvaliteten ved de kommunale døveskolene før en legger ned de statlige skolene? Hva vet kunnskapsministeren som tilsier at kommunene skal klare å erstatte døveskolenes gode tilbud til elevene?
Statsråd Kristin Halvorsen: Vi har en rekke gode kommunale tilbud til døve barn og ungdommer i dag, og det er slik at i de tre statlige døveskolene som vi foreslår avviklet, er det et godt samarbeid med kommunene. Det er i Bergen hovedutfordringen er. Det er ikke noe rart at barn og ungdom og deres foreldre, som har spesielle utfordringer sånn som hørselshemmede har, ønsker å bevare det miljøet de hadde. Men å vedta å fortsette de statlige døveskolene er ikke å bevare det miljøet de hadde, for det forvitres langsomt, og når antallet elever halveres i løpet av en seksårsperiode, finnes ikke det alternativet at vi bare kan vedta at de skal opprettholdes med det antallet elever de har per i dag. Da må vi sørge for at den kompetansen vi trenger når det gjelder tegnspråk, videreføres. Det gjør den i Trondheim. Men vi sørger for at det er gode kvalitetsalternativer i samarbeid med kommunene, som har ansvar for alle barn ? også hørselshemmede barn.
Presidenten: Elisabeth Aspaker ? til oppfølgingsspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H): Denne saken fremstår også som en sak hvor det tydeligvis er viktigere å få ryddet opp i systemer enn det er å ta hensyn til de enkeltelevene som det her angår. Det har vært en uhyre arrogant prosess fram til denne stortingsmeldingen, hvor de som virkelig er berørt, ikke har fått kommet til orde og ikke er blitt lyttet til. Så jeg ønsker at statsråden skal svare Stortinget og forklare hvordan det kan sannsynliggjøres at det å bryte opp fagmiljøer i dag og smøre dem tynt utover kommuner som skal ha én og annen elev i fremtiden, skal kunne bidra til et bedre tilbud for de elevene som er berørt av det nedleggelsesforslaget, som regjeringen nå har lagt frem for Stortinget.
Statsråd Kristin Halvorsen: Hva gjør vi når antall barn som er heltidselever ved døveskoler, halveres i løpet av en seksårsperiode, og foreldrene velger at barna skal gå på nærmiljøskoler, men ofte med opphold på døveskoler for at man skal sikre kompetanse og utvikling av tegnspråk osv.? Da ser vi for oss følgende scenario: At det er en utvikling som kan fortsette. Det betyr at de 69 elevene som i dag går på statlige døveskoler, blir færre i framtiden. Det betyr at det ikke er mulig å opprettholde det kompetansemiljøet på de skolene, sånn som det blir foreslått, og det er derfor Midtlyng-utvalget har foreslått å avvikle dem som statlige døveskoler.
Så har vi kommunale døveskoler, som også tar imot barn fra andre kommuner ? andre enn sine egne innbyggere. De må vi sørge for er gode kompetansemiljøer. I tillegg må vi sørge for at vi har et sterkt kompetansemiljø når det gjelder tilbud til døve barn i Trondheim. Det skal vi sørge for at fortsetter og styrke det.
Presidenten: Trine Skei Grande ? til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V): Noen av oss kjempet lenge for at tegnspråk skulle bli et offisielt språk. Derfor er dette ikke bare snakk om å gi et tilbud til noen elever med et handikap, men det er også snakk om kulturbærere.
Statssekretæren til statsråden sa på en pressekonferanse til en gruppe foreldre ved disse skolene at det ikke er noe spesielt ved disse barna. Jo, det er noe spesielt med disse barna. Disse barna er også kulturbærere for tegnspråk, og disse tegnspråkmiljøene, som det er så viktig å beholde, er også viktige kulturbærere for tegnspråkmiljøene. Så er ikke statsråden bekymret for at hun nå holder på å undergrave det vedtaket som er gjort i denne salen om at tegnspråket skal være et offisielt språk, og at vi må ha viktige kulturbærere for det språket, og at vi må ha viktige kompetanseintensjoner for det språket. Er det ikke dét hun underminerer med dette vedtaket?
Statsråd Kristin Halvorsen: Nei, det er det ikke. Jeg er helt enig med representanten Skei Grande i at tegnspråk er kultur. Tegnspråk handler om å bevare en kompetanse og et miljø. Men utgangspunktet i denne saken har altså ikke vært noe annet enn at vi ser at de statlige døveskolene vi har i dag, ikke langsomt, men raskt får færre elever. Derfor forvitrer disse kompetansemiljøene av den utviklingen vi ser og av de valgene foreldrene i utgangspunktet har tatt. Da må vi sørge for at vi har ett skikkelig sterkt tegnspråkmiljø i statens regi, og det er dét vi har lagt opp til skal være ved A.C. Møller i Trondheim, som har hatt et tilbud til døve fra 1825.
Så må vi sørge for at de barna som har vært ved de andre statlige døveskolene, får et tilbud på kommunale døveskoler, og det har vi altså klart alle andre steder enn i Bergen. Jeg er helt sikker på at vi klarer å få det til i Bergen også