«18. mai 1918 ble det besluttet å danne en landssammenslutning av de døves foreninger under
navn av Norske døves landsforbund, lover ble vedtatt ? og styre for forbundet
ble valgt.» Slik kan vi lese i referatet fra stiftelsen, av det som i dag heter Norges Døveforbund, for 95 år siden.
Det var 6 døveforeninger til stede ved stiftelsen som skjedde i Rødbygget i Trondheim.
Verter for stiftelsesmøtet var Trondhjems Døvstumforening ved Johannes Berge.
Han var døvelærer på skolen i byen og initiativtaker til møtet. Berge var
hørende og ble valgt til forbundets første leder, en posisjon han hadde til han gikk frivillig av på landsmøtet i 1933.
De Døves Forening i Kristiania var representert med Ragnar Ziener. Han var døv og ble
valgt som nestleder av forbundet. Han arbeidet til daglig som kobberstikker, altså en som lagde motiver i stålplater ? en grafisk dyptrykksteknikk.
Bergen Døveforening deltok med Anders Rendedal. Han var den første døve
foreningslederen i Bergen og drev eget skredderverksted med flere ansatte. Han ble valgt til forbundets første sekretær.
Samson Hauge representerte Stavanger by og amts kristelige forening for døve. Han var døv og
arbeidet som skomakermester. På fritiden var han en engasjert predikant. Han ble valgt til forbundets første kasserer.
De nordligste fylkene deltok med to hørende represententanter. Inga Dahl fra Tromsø og omegn
kristelige forening for døve ? og Martin Sivertsen, Harstad Døves Forening. Den
siste foreningen er nettopp nedlagt, det er nesten ikke døve igjen i Harstad-området,
mens foreningen i Tromsø blomstrer. Vi vet ikke så mye om Dahl og Sivertsen, men de ble begge valgt til styremedlemmer i Norske døves landsforbund.
Uten pådriveren Johannes Berge ville det sannsynligvis tatt flere år før de lokale foreningene
ville klare å samle seg til et forbund. Oslo Døveforening ble jo stiftet
allerede i 1878, to år etter ble Bergen Døveforening opprettet ? og så kom det
etter hvert foreninger i hele landet slik at det i 1918 var 9 lokale
døveforeninger, der 6 klarte å reise til stiftelsesmøtet i Trondheim for 95 år siden. Vi har grunn til å minnes stifterne i takknemlighet.
Gjennom 95 år har Norges Døveforbund oppnådd mye til beste for landets døve og hørselshemmede. Vi nevner i stikkordsform noen viktige saker:
· Opprettelse av døveprest stillinger
· Døves rett til ulykkesforsikring
· Døves rett til førerkort for bil
· Opprettelse av yrkesskoler for døve
· Arbeidskonsulent for døve
· Døves Kulturdager
· Kursvirksomhet gjennom egen studieorganisasjon
· Etablering av dagens tolketjeneste
· Teksttelefon og grunnstønad for merutgiftene ved bruken
· Opprettelsen av Døves Trykkeri, Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, Døves Media, Døves Forlag, Teater Manu.
· Teksting og tegnspråk på NRK
· Teksting av norske kinofilmer
· Hevingen av statusen for norsk tegnspråk
Når det gjelder siste punktet, har arbeidet for å få aksept for norsk tegnspråk gått som en rød
tråd fra forbundet ble opprettet og fram til i dag. Store fremskritt er oppnådd gjennom årelang kamp og i løpet av 2013 vil Kulturdepartementet presentere en
helt ny lov for Stortinget: En felles norsk språklov som bl.a. slår fast at norsk tegnspråk er et offisielt språk i Norge og en viktig del av den norske
kulturarven. En bedre måte å feire 95 års jubileet på finnes vel ikke.
Så går arbeidet videre for å sikre døve og hørselshemmede barn er god oppvekst, at det blir mer
tekst og tegnspråk på NRK og de andre norske tv-kanalene, at det kommer i gang
en effektiv nødmeldingstjeneste for døve, at samfunnet blir tilgjengelig for
vår gruppe gjennom visuell informasjon på stadig flere områder osv.-osv. Så
lenge døve og hørselshemmede utgjør en minoritetsgruppe i samfunnet vil det
alltid være behov for en sterk interesseorganisasjon. Hver for oss ville vi
oppnådd lite, sammen har vi oppnådd mye ? og mer skal vi klare i årene fremover.
navn av Norske døves landsforbund, lover ble vedtatt ? og styre for forbundet
ble valgt.» Slik kan vi lese i referatet fra stiftelsen, av det som i dag heter Norges Døveforbund, for 95 år siden.
Det var 6 døveforeninger til stede ved stiftelsen som skjedde i Rødbygget i Trondheim.
Verter for stiftelsesmøtet var Trondhjems Døvstumforening ved Johannes Berge.
Han var døvelærer på skolen i byen og initiativtaker til møtet. Berge var
hørende og ble valgt til forbundets første leder, en posisjon han hadde til han gikk frivillig av på landsmøtet i 1933.
De Døves Forening i Kristiania var representert med Ragnar Ziener. Han var døv og ble
valgt som nestleder av forbundet. Han arbeidet til daglig som kobberstikker, altså en som lagde motiver i stålplater ? en grafisk dyptrykksteknikk.
Bergen Døveforening deltok med Anders Rendedal. Han var den første døve
foreningslederen i Bergen og drev eget skredderverksted med flere ansatte. Han ble valgt til forbundets første sekretær.
Samson Hauge representerte Stavanger by og amts kristelige forening for døve. Han var døv og
arbeidet som skomakermester. På fritiden var han en engasjert predikant. Han ble valgt til forbundets første kasserer.
De nordligste fylkene deltok med to hørende represententanter. Inga Dahl fra Tromsø og omegn
kristelige forening for døve ? og Martin Sivertsen, Harstad Døves Forening. Den
siste foreningen er nettopp nedlagt, det er nesten ikke døve igjen i Harstad-området,
mens foreningen i Tromsø blomstrer. Vi vet ikke så mye om Dahl og Sivertsen, men de ble begge valgt til styremedlemmer i Norske døves landsforbund.
Uten pådriveren Johannes Berge ville det sannsynligvis tatt flere år før de lokale foreningene
ville klare å samle seg til et forbund. Oslo Døveforening ble jo stiftet
allerede i 1878, to år etter ble Bergen Døveforening opprettet ? og så kom det
etter hvert foreninger i hele landet slik at det i 1918 var 9 lokale
døveforeninger, der 6 klarte å reise til stiftelsesmøtet i Trondheim for 95 år siden. Vi har grunn til å minnes stifterne i takknemlighet.
Gjennom 95 år har Norges Døveforbund oppnådd mye til beste for landets døve og hørselshemmede. Vi nevner i stikkordsform noen viktige saker:
· Opprettelse av døveprest stillinger
· Døves rett til ulykkesforsikring
· Døves rett til førerkort for bil
· Opprettelse av yrkesskoler for døve
· Arbeidskonsulent for døve
· Døves Kulturdager
· Kursvirksomhet gjennom egen studieorganisasjon
· Etablering av dagens tolketjeneste
· Teksttelefon og grunnstønad for merutgiftene ved bruken
· Opprettelsen av Døves Trykkeri, Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, Døves Media, Døves Forlag, Teater Manu.
· Teksting og tegnspråk på NRK
· Teksting av norske kinofilmer
· Hevingen av statusen for norsk tegnspråk
Når det gjelder siste punktet, har arbeidet for å få aksept for norsk tegnspråk gått som en rød
tråd fra forbundet ble opprettet og fram til i dag. Store fremskritt er oppnådd gjennom årelang kamp og i løpet av 2013 vil Kulturdepartementet presentere en
helt ny lov for Stortinget: En felles norsk språklov som bl.a. slår fast at norsk tegnspråk er et offisielt språk i Norge og en viktig del av den norske
kulturarven. En bedre måte å feire 95 års jubileet på finnes vel ikke.
Så går arbeidet videre for å sikre døve og hørselshemmede barn er god oppvekst, at det blir mer
tekst og tegnspråk på NRK og de andre norske tv-kanalene, at det kommer i gang
en effektiv nødmeldingstjeneste for døve, at samfunnet blir tilgjengelig for
vår gruppe gjennom visuell informasjon på stadig flere områder osv.-osv. Så
lenge døve og hørselshemmede utgjør en minoritetsgruppe i samfunnet vil det
alltid være behov for en sterk interesseorganisasjon. Hver for oss ville vi
oppnådd lite, sammen har vi oppnådd mye ? og mer skal vi klare i årene fremover.
Gratulerer med dagen og fremtiden til alle som spiller på lag med Norges Døveforbund!
