Kort presentasjon av stykket "Natta lyser sitt mørker".
Den unge mannen ligger inne på sofaen og leser. Han har ingen jobb å gå til, han går ikke ut, han har ingen venner. Den unge kvinna er desperat. Hun vil at noe skal skje. Hun vil ut.
I Natta lyser sitt mørker møter vi Den unge mannen og Den unge kvinna og deres nyfødte sønn. I løpet av en ettermiddag, kveld og natt følger vi deres desperate forsøk på å nå fram til hverandre. Et nygift par som ikke klarer å hindre at avgrunnen mellom dem bare blir større og større.
Den unge mannen er arbeidsledig, men skriver tekster som han sender inn til forskjellige forlag. Men det eneste han får tilbake er avslag. Han trekker seg mer og mer tilbake i sin egen verden og sin eget isolasjon. Den unge kvinna kjeder seg og føler seg innestengt. Etter et temmelig anstrengt møte med svigerforeldrene som kommer for å se sitt barnebarn for første gang, bestemmer hun seg for å gå ut på by?n med venninnen Marte. Hun kommer sent hjem. Den unge mannen sitter oppe og venter.
Nattens konfrontasjon viser seg å bli skjebnesvanger for dem alle.
Jon Fosse er født i 1959 i Haugesund og er vokst opp i Strandbarm. Han er bosatt i Bergen. Jon Fosse debuterte med romanen ?Raudt, svart? i 1983.
I 1994 ble hans første skuespill, enakteren ?Og aldri skal vi skiljast? oppført ved den Nationale Scene i Bergen i regi av Kai Johnsen. Han har siden skrevet rundt femten teaterstykker og er en av de mest spilte samtidsdramatikerne i Europa. Fosse har mottatt en rekke priser, i 2007 mottok han blant annet Svenska Akademiens nordiska pris og Deutscher Jugendliteraturpreis. I 2005 ble Jon Fosse utnevnt til kommandør av den kongelige norske St. Olavs Orden.
Han har skrevet romaner, noveller, dikt, barnebøker, essays og skuespill, og bøkene hans er oversatt til over tretti språk.
Jon Fosse er kjent for sitt poetiske og minimalistiske språkbruk. Gjennom et stramt, minimalistisk uttrykk vet han å trekke ut essensen i realistiske og dagligdagse situasjoner. Ved hjelp av korte, skarpe setninger og trykkende taushet skaper Fosse et univers av voksende lengsel og ensomhet. Bak det som tilsynelatende virker enkelt utspiller det seg et større eksistensielt drama.
Om sitt eget forfatterskap sier Fosse dette: "For meg er form og innhald eitt og det same, og det eg har å seie må seiast gjennom form, og form blir langt på veg til gjennom det som blir sagt."