Saksordfører Trine Skei-Grande, V, sa at komiteen var glad for at norsk tegnspråk aksepteres som et fullverdig språk og gis plass i en felles norsk språklov. Hun målbar en drøm om at tegnspråk kan bli et fremmedspråk i skolen slik at hvem som helst kan få mulighet til å lære det. Arbeiderpartiets Britt Hildeng var fornøyd med at man nå dreide perspektivet fra å se på døve utelukkende som en gruppe funksjonshemmede til også å se gruppen i et språklig perspektiv. May Hansen, SV, slo fast at partiet i mange å hadde ivret for at tegnspråkets status skulle heves.
May-Helen M. Grimstad, KRF, sluttet seg til talerne som understreket betydningen av at tegnspråk blir anerkjent som språk. Hun kom inn på betydningen dette må få for tegnspråklig informasjon og en sterkere tolketjeneste. Hun benyttet anledningen til å minne om det spesielle ansvaret som kulturministeren har for å få til bedre teksting av tv-programmer og norske filmer. Hun utfordret ministeren til å komme med konkrete utspill for å bedre dette tilbudet.
Kulturminister Trond Giske lovet at departementet vil følge opp språkmeldingen og arbeidet med en språklov med konkrete tiltak som kan bedre situasjonen på de områdene som Grimstad nevnte. Giske nevnte at departementet vil arbeide i nært samarbeid med brukerne om den videre utviklingen. Han pekte på at ny teknologi kan gjøre informasjonen til døve enklere og han fremhevet at internasjonalt samarbeid også vil bli prioritert.
Fungerende generalsekretær i NDF Sissel Gjøen sier i en kommentar at det er gledelig med tverrpolitisk enighet om norsk tegnspråks status i samfunnet. Vi kunne selvsagt ønsket oss mer forpliktende tiltak for å bedre den tegnspråklige informasjonen og en styrking av forskning i norsk tegnspråk. Dette er saker NDF vil arbeide videre med. Og på spørsmål om når norsk tegnspråk er på plass i lovsform svarer Gjøen:
- Å vedta nye lover i Norge er en møysommelig og tidkrevende prosess. Vi kan tidligst håpe på en lov i løpet av 2010.