De minste barna vil fryde seg over de mange rare skikkelsene som dukker opp i forestillingen i de festligste kostymer. De voksne barna vil la seg imponere over de tekniske virkemidlene med lys, lyd og video. Og alle vil glede seg over en forestilling der scenespråket er tydelig og godt.
Boka om Pinocchio ble utgitt i 1880. Senere er den utgitt i mange ulike versjoner i alle verdens land, og det samme er teaterforestillingen. Dette er virkelig en av de store klassikerne. Teater Manus forestilling er nyskrevet av Klaus Hagerup. Scenografi, lys, lyd og videodesign danner en helhet som vi sjelden opplever. Det er fantastisk hva man har klart å få til med dagens teknikk.Lyssettingen er behagelig for et døvt publikum, lydeffektene er passe avdempet slik at det gir oss en deilig følelse av liv - og scenografi og videodesign er til å miste pusten av. Ikke minst når Pinocchio blir dradd ut i frådende hav - det er nesten så vi kjenner bølgene slå mot oss, og så må vi gi oss ende over for Lanternefisken i Remi Roos skikkelse og Flyndren som er en av flere roller som Damniela Roos tar hånd om.
Pinocchio er historien om en trepinne som blir til et menneske. Pinocchio er først uskikkelig og lyver gjerne, og da blir nesen veldig lang. Men så er det utrolig hvor gøy man kan ha det når man er litt uskikkelig. Moralen selvsagt at Pinocchio blir verdens snilleste barn med omsorg for alle, ikke minst sin trespikkende pappa.
Ipek D. Mehlum har rollen som Pinocchio. Hun gjør en enestående rolletolkning. Det er en nytelse å ha henne på scenen, og det er et folkekrav at hun må spille i hver Manu-forestilling! Unge Remi Roos hopper inn og ut av ulike roller og kostymer og viser at vi har en ny stor skuespiller på gang. Karl-Fredrik Robertsen var sterk i rollen som snekkeren og pappaen til Pinocchio. Kevin E. Edvardsen, Asbjørn Midtskogen, Else Linda Olsen og Agatha Wisny utfylte gruppen på en god måte. Det er tydelig at instruktør Mira Zuckermann har fått til et godt team med gruppen som nå skal turnere til Ål, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Holmestrand, Trondheim, Bodø, Ålesund og Gjøvik. Dette er en ordentlig familieforestilling. Skal vi være veldig kritisk til noe må det være at forestillingen kanskje blir litt langdryg før pause, til gjengjeld er det en forrykende avslutning etter pausen. Forestillingen tar to timer, inkludert 15 minutters pause og rådet vårt er klart: Dette må du se, ellers vil du sitte igjen med lang nese!