I år er første gang hun skal jobbe under World Cup og skal jobbe i
ressursgruppen som bistår med arbeid der det trengs. ?Jeg er jo vandt
med å være i informasjonsgruppen, så dette blir litt nytt for meg.
Allikevel tenker jeg at det blir spennende med nye erfaringer?,
forteller hun.Tidligere hadde Eva ofte negative tanker i forhold
til hørselstapet. Disse tankene ville hun legge fra seg for hun så at
også hun hadde mye å bidra med som frivillig. Da hun begynte som
frivillig gikk det over all forventning. Hun følte at hun også kunne
bidra med å gjøre en god jobb på trass av at hun ikke hører så bra. ?Det
viktigste er at man prøver. Får man det ikke til, så vet man i alle
fall at man har forsøkt?.En av grunnene til at Eva ønsker å være
frivillig er for å kunne bidra til å bryte den egoistiske utviklingen
som samfunnet vårt er på vei mot. ?I dette samfunnet tenker så mange
bare meg, meg, meg. Hvor blir det av «oss»? Det å kunne bidra med egen
tid til å gjøre noe frivillig gjør noe med deg. Jeg synes det er flott å
kunne jobbe gratis og bidra til at andre får en god opplevelse.?Hennes
beste minne som frivillig var under Holmenkollmarsjen i fjor. Hun møtte
på en jente som hadde fullført marsjen og leitet etter bagasjen sin. En
time senere kom jenten stivfrossen tilbake til Eva i samme skiantrekk.
Eva gav henne sin egen jakke og sine egne votter. Hun nektet først å
låne jakken og vottene til Eva men da hun fikk det på sa hun; ?åh, det
var godt?. Hun gav Eva en skikkelig klem og sa ?du er en engel?. ?Dette
setter jeg pris på ved å være frivillig. Jeg får helt gåsehud av å tenke
på den historien. Jeg syns det er så deilig å se at folk er
takknemlige. ? Under årets holmenkollmarsj møttes de to tilfeldig igjen.
Under marsjen stod Eva klar med tepper til de som kom i mål. Hun tok et
teppe rundt en tilfeldig jente og sa ?du ser litt frossen ut?, også var
det samme jenta! Midt i intervjuet går Eva tom for batteri. ?Ja
ja, sånn er det når man hører dårlig. Da må man bare bytte innimellom.
Jeg føler meg nesten som en duracellkanin?, ler hun mens batteriene
byttes.Eva synes det er viktig å få frem denne saken og hun
skulle ønske det var flere med hørselstap blant de frivillige. Hun
forteller at det er en utfordring å være alene noen ganger. Man må følge
ekstra med, det kan være litt slitsomt. Hun skulle ønske det var mer
ressursgruppen som bistår med arbeid der det trengs. ?Jeg er jo vandt
med å være i informasjonsgruppen, så dette blir litt nytt for meg.
Allikevel tenker jeg at det blir spennende med nye erfaringer?,
forteller hun.Tidligere hadde Eva ofte negative tanker i forhold
til hørselstapet. Disse tankene ville hun legge fra seg for hun så at
også hun hadde mye å bidra med som frivillig. Da hun begynte som
frivillig gikk det over all forventning. Hun følte at hun også kunne
bidra med å gjøre en god jobb på trass av at hun ikke hører så bra. ?Det
viktigste er at man prøver. Får man det ikke til, så vet man i alle
fall at man har forsøkt?.En av grunnene til at Eva ønsker å være
frivillig er for å kunne bidra til å bryte den egoistiske utviklingen
som samfunnet vårt er på vei mot. ?I dette samfunnet tenker så mange
bare meg, meg, meg. Hvor blir det av «oss»? Det å kunne bidra med egen
tid til å gjøre noe frivillig gjør noe med deg. Jeg synes det er flott å
kunne jobbe gratis og bidra til at andre får en god opplevelse.?Hennes
beste minne som frivillig var under Holmenkollmarsjen i fjor. Hun møtte
på en jente som hadde fullført marsjen og leitet etter bagasjen sin. En
time senere kom jenten stivfrossen tilbake til Eva i samme skiantrekk.
Eva gav henne sin egen jakke og sine egne votter. Hun nektet først å
låne jakken og vottene til Eva men da hun fikk det på sa hun; ?åh, det
var godt?. Hun gav Eva en skikkelig klem og sa ?du er en engel?. ?Dette
setter jeg pris på ved å være frivillig. Jeg får helt gåsehud av å tenke
på den historien. Jeg syns det er så deilig å se at folk er
takknemlige. ? Under årets holmenkollmarsj møttes de to tilfeldig igjen.
Under marsjen stod Eva klar med tepper til de som kom i mål. Hun tok et
teppe rundt en tilfeldig jente og sa ?du ser litt frossen ut?, også var
det samme jenta! Midt i intervjuet går Eva tom for batteri. ?Ja
ja, sånn er det når man hører dårlig. Da må man bare bytte innimellom.
Jeg føler meg nesten som en duracellkanin?, ler hun mens batteriene
byttes.Eva synes det er viktig å få frem denne saken og hun
skulle ønske det var flere med hørselstap blant de frivillige. Hun
forteller at det er en utfordring å være alene noen ganger. Man må følge
ekstra med, det kan være litt slitsomt. Hun skulle ønske det var mer
mangfold blant de frivillige og oppfordrer ALLE til å søke.
Hun avslutter: ?Kan jeg, så kan de?.
Artikkelen hentet fra: http://www.holmenkollen-worldcup.no/Nyheter/Hoersel-er-ingen-hindring