Komiteen peker på at tegnspråk er et sentralt fag for kultur,
kommunikasjon og identitetsutvikling, samtidig som det er et viktig redskapsfag
for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Flertallet viser til
St. Meld. nr. 35 Mål og meining? (2007?2008) som ga Språkrådet ansvar for norsk
tegnspråk som språkpolitisk arbeidsområde, og pekte på det offentliges ansvar
for å styrke og utvikle norsk tegnspråk som minoritetsspråk.
Komiteen er kjent med de utfordringer som finnes, og er derfor glad
for at departementet sammen med Norges Døveforbund og Språkrådet har hatt en
dialog om prosjekter som skal bidra til å styrke norsk tegnspråks status i
grunnopplæringen. Komiteen er kjent med at departementet har gitt Utdanningsdirektoratet
i oppdrag å jobbe videre med å konkretisere og iverksette fire tiltak: tre
pilotprosjekter knyttet til tegnspråk i opplæringen, rammeverk for muntlige
ferdigheter i tegnspråk, støtte til videreutdanning innen norsk tegnspråk for
lærere og styrking av norsk tegnordbok.
Komiteen mener disse prosjektene vil være med på å heve statusen og
kjennskapet til tegnspråk for lærere og hørende elever og slik bidra til at det
blir lettere å være tegnspråkelig elev i skolen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er mulig i dagens struktur
for videregående skole å tilby tegnspråk som 2. fremmedspråk, dersom skolen har
kompetanse og det er elever som er interessert i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at viktigheten av universell utforming. Dessverre
ivaretas ikke de anslagsvis 400 000 hørselshemmede og 4?5 000 døve i
Norge gjennom dagens planer. Disse er avhengige av tegnspråk for å kommunisere
med omgivelsene, men antallet som er i stand til å kommunisere gjennom
tegnspråk, er på langt nær er høyt nok. Disse medlemmer peker på det
positive ved innføring av flere valgfag i skolen, og at det er viktig at
tegnspråk gjøres tilgjengelig som et av valgfagene som tilbys skolene. Disse
medlemmer mener dette vil føre til en bedre sosial integrering av døve og
hørselshemmede elever, samt også kunne bidra til økt rekruttering til
døvetolkutdanningen som en vet har utfordringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre viser til Dokument 8:89 (2012?2013) om innføring av tegnspråk som
valgfag i ungdomsskolen og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen sørge for at tegnspråk gjøres tilgjengelig som
valgfag i ungdomsskolen."
kommunikasjon og identitetsutvikling, samtidig som det er et viktig redskapsfag
for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Flertallet viser til
St. Meld. nr. 35 Mål og meining? (2007?2008) som ga Språkrådet ansvar for norsk
tegnspråk som språkpolitisk arbeidsområde, og pekte på det offentliges ansvar
for å styrke og utvikle norsk tegnspråk som minoritetsspråk.
Komiteen er kjent med de utfordringer som finnes, og er derfor glad
for at departementet sammen med Norges Døveforbund og Språkrådet har hatt en
dialog om prosjekter som skal bidra til å styrke norsk tegnspråks status i
grunnopplæringen. Komiteen er kjent med at departementet har gitt Utdanningsdirektoratet
i oppdrag å jobbe videre med å konkretisere og iverksette fire tiltak: tre
pilotprosjekter knyttet til tegnspråk i opplæringen, rammeverk for muntlige
ferdigheter i tegnspråk, støtte til videreutdanning innen norsk tegnspråk for
lærere og styrking av norsk tegnordbok.
Komiteen mener disse prosjektene vil være med på å heve statusen og
kjennskapet til tegnspråk for lærere og hørende elever og slik bidra til at det
blir lettere å være tegnspråkelig elev i skolen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er mulig i dagens struktur
for videregående skole å tilby tegnspråk som 2. fremmedspråk, dersom skolen har
kompetanse og det er elever som er interessert i dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at viktigheten av universell utforming. Dessverre
ivaretas ikke de anslagsvis 400 000 hørselshemmede og 4?5 000 døve i
Norge gjennom dagens planer. Disse er avhengige av tegnspråk for å kommunisere
med omgivelsene, men antallet som er i stand til å kommunisere gjennom
tegnspråk, er på langt nær er høyt nok. Disse medlemmer peker på det
positive ved innføring av flere valgfag i skolen, og at det er viktig at
tegnspråk gjøres tilgjengelig som et av valgfagene som tilbys skolene. Disse
medlemmer mener dette vil føre til en bedre sosial integrering av døve og
hørselshemmede elever, samt også kunne bidra til økt rekruttering til
døvetolkutdanningen som en vet har utfordringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre viser til Dokument 8:89 (2012?2013) om innføring av tegnspråk som
valgfag i ungdomsskolen og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber regjeringen sørge for at tegnspråk gjøres tilgjengelig som
valgfag i ungdomsskolen."